Byggefagfolk reagerer på klima- og biologisk mangfoldssituasjoner, og tar nå rutinemessig inn miljøpåvirkningen av valgene deres i bygningenes design og spesifikasjoner.
Redusert miljøpåvirkning betyr ofte å sikte mot lavere karbonutslipp fra driften. Med en levetid som antas å være omtrent 60 år, og med mange bygninger som står enda lenger enn som så, er det utvilsomt viktig å håndtere driftsutslipp på en forsvarlig måte.
Nå er det også fokus på å redusere utslipp knyttet til innkjøp av materialer, produksjon av byggevarer og installasjon på stedet. Det er imidlertid nødvendig å være forsiktig.
Hvis vi, i søken etter bedre bærekraft, har et for snevert fokus, er det en risiko for at eventuelle karbonbesvarelser vi gjør nå vil føre til den utilsiktede konsekvensen av en samlet økning i karbonutslipp ved slutten av byggets levetid.
Tata Steel’s visjon «act today to protect tomorrow» handler nettopp om å ha et bredere, langsiktig syn på byggeprosjekter.
Definisjon av «forhåndskarbon» og «bestandig» karbon
Karbonkostnaden for byggeprosjekter vurderes ved å dele bygningens livssyklus i etapper. «Forhåndskarbon» refererer til karbonutslippene fra produksjons- og installasjonsfasene – fra startprosessen til praktisk fullføring.
«Fysisk karbon» går lenger, og ser på bruken av materialet eller produktet i bruk, og hvordan det håndteres i slutten av bygningens levetid.
Et «fullt livsløp» fokus, tar også hensyn til de «de 4-R’ene» for reduksjon, gjenbruk, reproduksjon og resirkulering. (Reducing, reusing, remanufacturing og recycling»). Å ta hensyn til disse fordelene som en del av «fullt livsløp»-tilnærmingen er den eneste måten å vurdere den langsiktige effekten av design- og spesifikasjonsbeslutninger.
For å forstå hvordan byggeprodukter passer inn i et «fullt livssløp» fokus som gir langsiktige fordeler, trenger arkitekter og installatører tilstrekkelig informasjon for å ta de riktige beslutningene. Forsøk på å skape en bærekraftig fremtid risikerer å bli omgjort uten å se på karbonets fulle livsløp.
Med det sagt har Tata Steel sin egen EPD-ordning, som gjør det mulig å analysere hele levetiden til stålkomponenter. Man kan ta i bruk materialene, og samtidig være trygg på at langsiktige konsekvenser er tatt i betraktning.
Byrden av utilsiktede konsekvenser
Gitt byggets levetid, er det viktig å være oppmerksom på at de som er ansvarlig for bygningen i dag, kanskje ikke er de samme som håndterer det mot slutten av byggets levetid.
Beslutninger vi tar i dag vil påvirke innflytelsen et bygg har på klimaet vårt i 60, 80 eller kanskje til og med 100 år frem i tid, og vi vet at miljøbelastningen må være mye lavere enn det vi kanskje er vant med i dag. Design og spesifikasjonsvalg er gjort med sikte på å redusere karbonutslipp, men dersom man kun setter søkelys på ett område av livssyklusen kan det faktisk føre til en økning av karbon.
Denne type langsiktig påvirkning, på bakgrunn av et ønske om å gjøre «det rette», er kjent som en utilsiktet konsekvens. Andre mennesker, og til slutt planeten, vil bli overlatt til å håndtere de utilsiktede konsekvensene av våre materielle valg.
Stålproduksjon er et godt eksempel på hvordan myter og misforståelser om et materiale fører til at det gjøres antakelser om hvordan man skal bruke det på en «bærekraftig» måte. For eksempel kan misforståelser knyttet til stålproduksjon føre til den utilsiktede konsekvensen av økt karbonutslipp i fremtiden.
Mange av disse mytene kan løses gjennom bedre forståelse av stålforsyningskjeden. Ved å engasjere seg med en produktprodusent, både i og utenfor prosjekter, kan man øke denne forståelsen og redusere potensialet for utilsiktede konsekvenser.
NO- Konstruksjon-Building Systems Norway- ta kontakt med
Kontaktinformasjon
